Peanut

Glemte heilt min andre samboer i første blogpost, Peanut, verdens skjønnaste chinchilla :) Peanut hoppa rundt å muntra mej opp mens ej gjer lekse, bruka foten min som gyngestol når ej dingla me beina, å vandra rundt på tastature mitt å skrive rare ting.
Me d samme ej møtte Chris må ej innrømme ej va litt skuffa over at han hadde chinchilla, chinchilla liksom? koffor ikke hund eller katt? Ej såg litt på sånne dyr som personlighetsløse spise å bæsje maskine. I begynnelsen løp han å gjemte sej kvar gang han såg mej, å va egentli ganske kjedeli.
Men så flytta vi sammen, å vi blei kjent me kvarandre. Han gikk fra å løpe fra mej, til å ikke løpe fra mej, til å komme løpende til mej. Når ej kom tilbake fra Norge holdt han på å velte ned bure sitt av begeistring, ikke en ille ting å komme tilbake til :) Å selv om spising, å ikke minst bæsjing (særli morsomt i sekken til elise), e en stor del av live til Peanut, så he han faktisk masse personlighet, å e en arti liten skrue, som ej he blitt veldi gla i.